HVOR KAN DU LETE??

Let der ingen før har vært.

Sørg for å finne gull på en plass der du kan få holde på med hobbyen din. Nummer en er å finne gull,noe annet er det å få vaske det ut i fred og ro. Kopparn var en slik plass, der ingen skulle tru at det lot seg finne. Og det er ikke lange bekken vi snakker om å vaske tom for alt som lar seg pumpe opp. Så det blir en del sand først, men pytt au. Dette er bra nytt for Bjugn kommune som sliter med å finne gullkorna og nyskaping. Her er dagsverk nok til alle som naver og gnager. Finn gull. Finn mye og alt!! Legg nyheten ut på nett. Da kommer turistene. Bobilene. Kjør igang! Men pass på så ingen blir grillet under den enorme antenna og radaren som Obama har satt opp der. Riktig nok er det kaldt i Norge, men jeg føler ikke for å bli varmet opp av den gigantiske mikro ovnen der oppe på Kopparn.

Når jeg fant gull ved Øyan gård i Haugsdalen var det derimot ikke noen bombe. Den gamle gullgruen var i drift frem til rundt år 1899/1900. Noen kilomerter unna ligger flere koppergruer så dette er mineralrikt område. Det er også vasket fram gullkorn i Gullvika i Bjugn. Men det kommer nok fra Kopparn! Dit skal jeg heller ikke mere, fordi at det er så mange biske bønder der. De kan bare få lov til å være slik som de er, og bokstavelig sitte på ræva -på en haug med gull, og være så biske de vil. De skulle bare ha visst hva traktoren kunne brukes til i mellom høst og vår. Jeg skal i alle fall ikke røpe hvor jeg fant gull der. Og det plager meg ikke. Håper alle slipper å møte slike skogtroll! Vi er da fredelige mennesker som driver med dette. Og ikke fisker vi opp fisken, dreper dyr eller går inn for å plage noen. Alt i alt var denne sommeren den morsomste vi har hatt her på gullgraverskolen.

red.

 

av Oddvar Morch Weness.   oddvarw@yahoo.no

Gulljakt

Jeg skal gå på skattejakt, dvs. forsøke å grave etter gull. Hvor er det størst mulighet for å finne gull?

Gull finnes i små mengder over store deler av Norge og kan finnes i både fast fjell, hvor det opptrer sammen med blant annet hvite kvartsårer og kismineraler som messingfarget svovelkis og gul kobberkis, og i løsmasser som sand og grus i gamle elveleier. 
 
Det meste av gullet i fast fjell er så finfordelt at det er usynlig for det blotte øyet selv om fjellet kan inneholde mye gull totalt (f.eks. i Biddjovagge i Finnmark). Noen få steder finnes gullforekomster med gullkorn som er synlige (f.eks. Eidsvoll i Akershus, Bømlo i Hordaland og Bindal i Nordland). Tykke massive ganger på mer enn noen få millimeters bredde bestående av bare gull finnes nesten ikke i naturen. Det vanligste for hobbyletere er derfor å lete etter gull i løsmasser, f.eks. ved vaske sand og grus i bekker og elver.  
 
Ønsker du å vaske etter gull i elvesand med bruk av vaskepanne kan du for eksempel prøve deg i bekker og elver som ligger nedstrøms allerede kjente mineraliseringer/forekomster med gull. Hvis du ikke kjenner til noen slike kan du gå inn på http://www.ngu.no/kart/mineralressurser/, gå til Standardkart under kart-fanen til venstre og velge Metaller - Edelmetaller.
 
 
Hvis du finner store nok korn av gull, så er den beste testen for å skille det fra kobberkis å ta en nål og ripe i kornet. I motsetning til kobberkis, som er hardt og sprøtt, er gull et bløtt og smibart metall som lett lar seg ripe i.
 
 
Trenger du flere tips til hvor og hvordan du kan lete, kan du se i boken "Gullgraverens ABC" fra 1996 som finnes scannet og er tilgjengelig på nett hos Nasjonalbiblioteket.  
 
Boken viser bl.a. til NGU for analyse av gullholdige prøver. NGU utfører pr i dag ikke egne kjemiske analyser for gull, men sender prøver som de tror det er gull i til utlandet for kjemisk analyse, men dette medfører en utgift for den som ønsker analysen.
 
Siden denne boken ble utgitt har vi og fått en ny minerallov ("Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)", sehttp://www.lovdata.no/all/nl-20090619-101.html ) slik at de lover og forskrifter den henviser til ikke lenger er gjeldende. 
 
Den nye mineralloven gjelder alle - både amatørgeologer og hobbyletere, forskere og industri.
Det viktigste å huske dersom man ikke er på egen grunn er det viktig at man kontakter grunneier i forkant  (jf Mineralloven §10 Varslingsplikt). I følge kapittel 2 kan du også lete i områder hvor det pågår eller har pågått drift så lenge du ikke er til hinder for noen (§8), du kan grave i grunnen med grunneiers samtykke (§9) og må varsle grunneier og bruker av grunn senest en uke i forveien (§10).  I tillegg er det grunneier som eier såkalt "alluvialt gull", dvs gull som opptrer i elvesand.  Hvis du i tillegg ønsker å lete i innmark, eksisterende massetak (brudd eller gruve i drift), nedlagte gruver, nærmere enn 100 m fra hus m.m. er du nødt til å ha samtykke fra grunneier og bruker av grunnen (§47). 
 
Har du ytterligere spørsmål til mineralloven og tilhørende forskrifter, kan Direktoratet for Mineralforvaltning, tidligere kjent som Bergvesenet, hjelpe deg. 
Kommunene kan ofte hjelpe til å finne ut hvem som er grunneiere i ulike områder.
  
 
Dersom du synes det virker for tungvint å gå ut på egen hånd er det også mulighet for å melde seg på kurs i gullvasking og lignende rundt omkring i landet. Ett eksempel på en slik tilbyder er Gullgraverskolen på Oppdal: http://www.gullgraverskolen.no

 

Hvordan finne gull?? Hvor kan du lete?

 

Det siste en gullgraver ønsker, er å tenke smått. Den store drømmen er det store "egget". For mange er det nettopp denne tanken som gjør at de helt frivillig står i elva med vadere og frosne fingre, helt uten følelse. Men feberen herjer. De store "potetene" som ligger oppe i lyse dagen, er blitt vanskeligere å finne. Men det er sikkert mer igjen enn det som er plukket de siste 150 år. Enda finner en gull i sand og jord bare ett par fot ned i jorda. De fleste erfarne gullvaskere vet at det fine/micro gullet, finnes i nærheten av der det har vært aktivitet før. Eller hvor gull utvinnes som biprodukt av annen gruvedrift.(Hjerkin) Nesten halvparten av det gullet som ble funnet i Cannada og Alaska på 1800 tallet, var korn mindre enn 4 millimeter. De store klumpene som målte 1,5 - 3 cm. var uhyre skjeldne, og kunne ikke betale utgiftene - uten at også det fine gullet, ble samlet opp.

 

Ved å lese boka Prospecting for gold - with the Grizzly pan,  vil du lære deg "å lese" elva og finne hotspottene som terrenget byr på. I tillegg må du skaffe deg ett bergkart fra Bergvesenet. Disse kartene viser de forskjellige bergarter fjellene består av. Noen bergarter fører oftere gull enn andre. Og der  visse bergarter opptrer sammen, kan gull oftere forekomme. På et vanlig kart kan en finne forkastninger og elver,  som har grovsortert mye masse, på forhånd for gullvaskeren.

 

Det har foregått en stille revulasjon på utstyrsiden. Mange deler av utstyret har blitt forbedret og forenkler arbeidet betraktelig. Det nye utstyret er raskere, lettere, ikke så dyrt,  og mye mer effektivft til nettopp å samle opp fint gull. Dette vil utvilsomt skape en ny og annen boom av gullvaskere enn hva historien så langt har vist. Stigende gullpris og ditto krakk på papirer/børs vil heller ikke forkludre denne spådommen. I Norge finnes et utall gamle stoller og skjerp på gull. (F. eks. Bømlo ser ut som en sveitserost full av kvartsårer som er gullførende.) På gamle utvinningsplasser vil bli ny aktivitet. De fleste som har fått gullfeber vil nok ikke bli rike på disse stedene, men de vil finne gull. De vil ha mye gøy og fine minner, å se tilbake på. 

 

Når du for første gang ser på ei elv,  som en ekte gullgraver, må du prøve å tenke på hvordan det så ut i samme elvefaret for tusenvis av år siden. Eller før fjellene du ser restene etter, var errodert ned til hva du ser i dag... Elva hadde kanskje fyldt hele dalen? Du ser etter morener. Etter jettegryter. Du ser etter rustent fjell. Og forkastningssoner. (Men først av alt så studerer du kartet.)

 

Eller du ofrer noen sandbanker,  hundrevis av meter fra dagens elveløp, en hel dags oppmerksomhet. Gullvasking er ikke lotto eller gambling, i den ville og vide forstand.

 

Gullvasking er i stor grad basert på kunnskap, tolmodighet og flaks. Godt utstyr er en forutsetning.

 

Når du finner et fint sted, er det som regel verd å bygge en basecamp. Har du med små barn eller folk som kanskje ikke deler din iver, etter å vaske gull, er dette smart.  Ett fint sted er ett sted som topografisk og geologisk gjør det sannsynlig at gull kan forekomme.  I denne kunnskapens lys, kan du  starte å lete ett sted ingen før har sett etter gull, eller du kan oppsøke allerede lokaliserte funnsteder.

 

Gullgraverskolen.no har utarbeidet ett kart, med over 500 gullfunn gjort i Norge. Funnene er gjort i ti forskjellige fylker, i perioden 1880 - 1995,  og baserer seg på anntall mutingsbrev på gull, utstedt fra Bergmesteren i samme periode.

Anntall funn er garantert mye høyere - ett fåtall mennesker snakker om hva de finner i elva...og like få, om ikke færre, kan se for seg en framtid som gruveeier...

Reiser du til Finnmark vil du finne hundrevis av gullvaskere utkledd som noe annet enn det de er...

Du kan med fordel undersøke sannheten i gamle sagn.  Ord som gullberget, gullaunet,gullhølet,gullhol, foss osv. Og du bør absolutt finne ut hvor nærneste jerngrue lå. Det er hundrevis av nedlagte jerngruer i Norge. Norge eksporterte jern for 2000 år siden. Det var myrmalmen som var lett tilgjengelig som ble tørket og brendt. Noen gruver sorterte ut magnetiske malmer, og var kun interesert i disse. På dumpen ligger igjen andre tunge matrialer og en kan ikke se bort ifra at en kan finne gull der....

Du kan også oppsøke steder der ingen før har turt å sette sine bein, eller idyller- det spiller ingen rolle så lenge du er komfortabel i situasjonen.

Å planlegge en tur grundig er viktig. Et turkart i målestokk 1-50.000 er en god start.

Drivdalen er ett mektig syn for en gullvasker.

Elva går i hundre og den er som skåret ned i dalbunnen, som om bakken var gjort av fløteost. Fjellene stuper loddrett  ned. Noen med store overheng og hyppige steinsprang. Her kan en virkelig se naturens omforming av landskapet i "slow motion".  Flomfossene spruter over alt. Grusbanker som inneholder alle sorteringer av grus dukker opp på de utroligste plasser. Det er som de underjordiske er ute å vasker og sorterer grus for deg, hver natt når elva går høy.

Det er sein vår i Drivdalen. Våren er desto vakrere når den først kommer. Skiferfjellene glitrer som sølv i sola. Jeg hadde valgt å reise opp hit, en slik vakker vårdag i juni. Jeg ville oppleve Drivdalen på sitt vakreste.

Å ta seg fram langs elva er på mange steder umulig.   Selv etter langvarig tørke er det vanskelig og komme til i kulpene, der elvadalen er "trang". Skal en ned dit må det bli med våtdrakt, vekter og maske. Samt ha en genuin interesse  for å støvsuge bunnen. Men så langt ned i materien hadde jeg ikke tenkt å dykke. Ikke denne gangen.

Den Kalidonske fjellkjeden som deler europakartet i to deler, ligger noen timers reise med bil, fra Drivdalen. Hvis jeg var ett gullkorn og hadde reist i sneilefart, men i den langsomme tiden, reist milevis i den tiden mennesket ikke var påtenkt engang og dinosaurene ikke var født? Hvor ville jeg da som ett lite gullkorn, befinne meg?? Ett sted i Drivdalen?  Kanskje jeg hadde blitt til gull støv, på tur ned Gråura og ned til Sundalsøra? Gjemt meg bak den samme steinen, som hvert år fanget ett lite gullkorn i ei lita sprekk i grunnfjellet i bakevja, som tusener av andre korn hadde funnet sin evige hvile??. Tenk deg at denne steinen har ligget der i 12000 år. Det kan være like mange gullkorn gjemt der... Og slike steder vasker ingen uten videre  gull. Kanskje det er på tide å sjekke fjæra på Sunndalsøra for gullforekomster, før det ridende politiet fra Canada kommer å gjør det..Spørsmålene er mange. Hvem ofret til gudene før menneske kom til i skapelsen?

Som gullgraver har en også store muligheter for å grave i sitt eget hode..

GULLET ER TUNGT OG LIGGER IKKE LENGE PÅ TOPPEN AV FLAGGSTANGEN!

Det faller bare ned. Kommer bare en vei. Og det flyter ikke avgårde som ei kork i elva. Prøv å spyle bort ett gullkorn med en hageslange på parkeringsplassen din,  og du vil forstå at en hver permanent sprekk i elvebunnen/grunnfjellet, vil være det "evige hvilested" for ett hvert gullkorn større enn 150 mersh(fragmenter gull pr.gram gull)

Mindre korn vil sannsynlig alltid være lette nok til å bli vidretransportert av vann eller vind. I ørkenen er det vinden som flytter på de lette fragmentene, mens gullet vil ligge igjen i "lommer" eller "spots"rundt horn i landskapet.

Ørkenleting av gull foregår med en pressenning og denne brukes på samme måte som når ris og korn renses på av bønder på den gamle måten. Grizzlypanna kan også med fordel annvendes på tørr sand.

PÅ TUR I DRIVDALEN.

Leirplassen jeg fandt var helt perfekt. Dette skulle bli base camp i tre dager.

Jeg kunne bare såvidt høre trafikken fra E 6, nord for elva - når det sto en vindtrekk fra den retningen. Det var blitt tid for noe å spise, og på denne vakre dagen ville jeg ha kjøtt. Skikkelig etterfyll av drivstoff.

Jakt og gullvasking kan være vrient å kombinere, men jeg kommer ikke dragende med en vassen fisk,  til meg selv,  hvis det er kjøtt jeg vil ha.

- Som kjøtt regnes også joikakjøttkaker, sa djevelen og spiste en flue.

Jeg tilberedde ett  herremåltid.

Forrett: Ett glass kald cider, en pære og noen bær, karamellisert i stekepanna. Hovedrett: Joikakaker i brun saus. Ha i ei skje med sort halvknust pepper. Einebær. Har du tilgang til sopp kan du ha den i samme gryta. Litt hvit- løk,  gjør det hele enda bedre.

Potetmos. Spe i litt majones om du har. Eller bruk to store skjeer med godt smør. Litt salt. Har du pureløk så kutt opp 4 tommer av den, og ha den oppi etter at stappa er kokt/mosa.

(En annen variant er ferdig pannekakerøre med baconbiter i,  på termos. Enklere blir det ikke.) 

Dessert: kaffe med cognack og store candisukker klumper. Sigar.

Øvrig drikke; mineralvann fra Driva og Dovrefjell.

 

TRIVSEL ER VIKTIG.

Når det kommer til mat, så er det veldig viktig. Også for at du skal lykkes med å finne gull. Mat er trivsel og tolmod, ingen jobber mer enn åtte timer uten. Flesk og bønner duger. Det samme gjør tørka kjøtt og millitærets stridsrasjoner. "Død mann på boks" kan kjøpes i sivil innpakning, og heter "snurring". En boks er føde for en hel dag.

Du må regne med,  at for å finne gull, må du tilbake,  og tilbake til samme stedet, ett utall av ganger. Det er skjelden en setter seg og svinger sin panne med begge beina godt plantet midt  i en grushaug, full av gullkorn. Og slik må det være for at du skal finne gull i den første,  eller andre vaskepanna. Du kan godt sitte i dagevis og svige panna bare noen meter fra der gullet ligger. Det beror ofte på, og i ettertid erfart, at du hadde oversett elementære ting, og ved å følge "boka", ville du ha funnet stedet langt tidligere. Mens du holder på å skraper litt i elva, og fryser på fingrene - ligger ofte gullet et spadestikk eller tre, lengre ned i elvebunnen. En bunn som ofte er brolagt med runde og glatte, ofte sleipe steiner, som er for vanskelig og tidkrevende, for ett stressa moderne menneske, å flytte på.

Her ligger gullet, hvis det er gull i bekken. Og ofte må en ty til mikroskop for å se de små gullkornene og gullfragmentene som sitter fast i svartsanden. Å se på disse små unike gullkorn i en lupe, er som å se en annen klode på nært hold.

Tre årsaker til mange aldri finner gull.

Kanskje en dristig påstand. Men at en, eller flere av disse årsakene vil være utslagsgivende for det elendige resultatet, det er de fleste enige om. Her er listet opp endel ting man bør styre unna.

1)

Mange finner ikke gull fordi at de er mest opptatt av at stedet de velger, skal være praktisk tilgjengelig. Bilvei  nesten helt fremkan for noen være nødvendig. (Ikke alle er like spreke.) Noen har lite tid å bruke på sin hobby. En kombinasjon av dette, vil helt sikkert redusere sjansen, for å finne gull. 

2)

Når så stedet er bestemt, så passer kanskje ikke utstyret til forholdene som møter en. Det ender i beste fall med litt skraping i elvebunnen for liksom å "rettferdiggjøre" turen. Kanskje på helt riktig sted til og med, men null i resultat. En frossen sandbanke kan også skjule det du ser etter. Da er det bare å vente til våren kommer, eller sørge for å ha med seg en hakke. Gullgraverens beste venn. En flomstor elv kan likeså være et problem. Grusen som skal undersøkes kan ligge på en meters dyp, og elva kan være stri.  En spade er umulig å bruke. Hvis formålet var å få opp noe (som helst) fra elvebunnen. Det samme er håndholdt pumpe. (Men det er gode utsikter til å bli våt.)

Har du derimot laga deg en langøse som rommer 2 - 3 kg. grus, da er det ikke noe problem. En kasserolle, eller stålbolle(wok) sveisa fast på et skaft, som minst er like langt som skaftet på rake. Selv på dybder som egentlig er best egnet til å besøke med båt, gjør langøsen jobben. Er strømmen veldig stri, vil nok noe grus forsvinne på turen opp, men en kan da trøste seg med at det neppe var gullet som forsvant..Uten egnet utstyr, blir prøvetakingen vanskelig. Eller det ender med at de områdene som er relevante, ikke blir undersøkt i det heletatt.

3)

Du sitter i en grushaug full av finkornet gull. Så mye gull finnes i løsmassene at noen har funnet det lønnsomt å starte utvinning i stor stil i området. Ett slikt sted finner vi i Cannada. Anderson Gold Mining Company, driver et større dagbrudd  der, og tar ut ca. 40 tonn(!) usortert masse i timen. Ett tonn masse kan inneholde ingenting - og opp mot 18 gram gull. Normalen er under 5 gram gull pr. tonn. Men da dette kan gjøres to, tre mann - kan det gi bra lønnsomhet. Ulempen er at slike områder ligger ofte langt fra "nærmeste bussholdeplass" og driften kan ha store kostnader som stjeler profitten. Derfor lykkes ikke alle med å skape lønnsomhet.

Hvor mange panner med 3 - 4 kg. grus må vaskes ut, for være sikker på å finne 1 gram gull???  Selv om du sitter "midt i gullgrusen" og svinger panna, vil du slite. Og har du glemt matpakken, vil det være fatalt.

Riktig svar på regnestykket er : TOLMODIGHET!

 Å finne gull i ei villkårlig vaskepanne, krever gjerne at en vasker/leter på steder i elva som grusen er "forhåndsortert" av vannstrømmen og bunnforholdene. Elva er å sammenligne med ei enorm vaskerenne.

Ved å lese elva riktig, kan en finne lommer av gullkorn, eller steder der innholdet er såpass høyt, at finkornet gull lar seg påvise i ei vaskepanne. (Se boka "prospecting for gold" på nettbutikken.)

 

NESTE UKE:  UTE I FELTEN PÅ HEMMELIG STED, MED STOR GULLVASKERENNE OG RISTESIKT.

(Video legges ut på nettsiden)

             TILBAKE TIL TOPPEN  HVOR KAN DU LETE??

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

gunnar nielsen | Svar 22.01.2017 16.32

meget intersant jeg køre non til Norge for at vaske lidt G

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

29.09 | 21:59

hei. hvilke mål er det på vaskerenna du lager?? olaf

...
17.09 | 10:46

Hei, ble nysgjerrig på mørk glimmer med bionitt. Men finner lite info om bionitt. Jeg finner info om biotitt, er det en skrivefeil?

...
27.07 | 06:05

He he du ligner på en viss person " over dær " jeg var i nevada og ble tilbudt å kjøpe en gullgruve men var ikke intresert dengang !? Men har ikke glemt !

...
22.01 | 16:32

meget intersant jeg køre non til Norge for at vaske lidt G

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE